søndag 14. mars 2010

Vinterfestuka i Narvik

På lørdag begynte vinterfestuka i Narvik 2010. Dette er ei uke med myyye aktiviteter for store og små:)
Tenkte å dele historien bak vinterfest uka med dere.
Bilder og tekt er lånt fra vinterfestuka.no

Det begynte i 1956

Vinterfestukas historie er lang og mangfoldig. Den begynte med "Fransk festival" i 1956, og Vinterfestuka i Narvik er således en av de den eldste og mest tradisjonsrike festivalene i landet.

Vinterfestuka begynte i det små med en fransk festival. Året var 1956 og den andre verdenskrig hadde ikke vært så mange årene borte. Byen ble hvert år besøkt av et stort antall turister, og svært mange av dem franske fremmedlegionærer. De hadde deltatt i kampene om Narvik under krigen. De hadde vært her og vunnet. For Narvik ble det tyske rikets voldsomme krigsmakt beseiret for første gang. Det var en glorie rundt Narvik. I Paris fikk byen sin egen plass: "Place de Narvik".

I 1957 het det "Festival Narvik", men så begynte man å se bakover i byens korte men dramatiske historie. Forbi krigen. Tilbake til rallartiden. Til tiden med anleggsbyen innerst i Rombaksbotn og til oppbyggingen av det moderne Narvik rundt malmskipningsanlegget.
Til de hektiske årene rundt århundreskiftet da store mengder av svenske, finske og norske arbeidere under stort slit utførte det arbeidet som dyktige ingeniører hadde beregnet og konstruert på sine papirer: Ofotbanen. Jernbanen som i dag bringer jernmalm fra de svenske gruvene til LKAB rundt Kiruna ned til isfri havn i Narvik og for eksport til Europa og resten av verden. Dengang, - og i dag.

Og historien var rik på alt: På personer og personligheter. På sagn og legender. På dramatikk. Alt fortettet til noen hektiske klondykeår i en anleggshistorie i tiden rundt århundreskiftet. Og kulissene var like dramatiske som historien selv: Stupbratte glattskurte fjellsider rundt anleggsbyen i Rombaksbotn.

Det var litt av dette miliøet de ønsket å gjenskape en gang i året. Vinterfestuka var skapt.


Legenden om Svarta Bjørn®

Anna Rebecka Hofstad, kvinnen som senere ble kalt Svarta Bjørn, oppsøkte eventyret i Rombaksbotn for å søke jobb ved anlegget som bygde verdens første arktiske jernbane - mellom Kiruna og Narvik.

Livet på anlegget var strevsomt. Som 20 åring hadde Anna Rebecka ansvaret for brakka og arbeidslaget på opptil 15 mann. Hun kokte, vasket, bakte, skaffet brensel og vann - midt i ødemarka på det arktiske høyfjellet. I all slags vær og under vanskelige og primitive forhold. Svarta Bjørn arbeidet hardt, døde ung, og var en av mange kvinner som ga alt under anleggstiden til Ofotbanen.

”Anna – Norge” står det på et trekors på rallarkirkegården i Tornehamn, noen få kilometer over på svensk side av grensen. Legenden forteller at Svarta Bjørn er gravlagt der.

Det finnes mye nedskrevet og mange legender om anleggskokka. I årene etter anlegget var det mange Rallare som ga sin historie av "mitt møte med Svarta Bjørn" til aviser og blader. En av historiene sier at en same ga henne navnet ”Svarta Bjørn” på grunn av hennes styrke, hennes sorte hår og mørke øyne.

Kanskje er noe av årsaken til at hun er blitt en legende det at hun i virkeligheten var en uhyre sammensatt kvinne. Ung og med sterk personlighet og integritet, som har i seg elementer fra alle legendene; Både helgen og skjøge, både from og vill – hun kunne vært rallarnes mor, hjelper og svært nære venn. For noe må det åpenbart ha vært som gjorde henne til en legende allerede i levende live.

Vinterfestuka i Narvik har tatt godt vare på historien om henne, som et symbol på kvinnene som arbeidet langs Ofotbaneanlegget. Hvert år siden 1959 har en ung kvinne blitt utnevnt til å bære tittelen ”Svarta Bjørn”.

2 kommentarer:

  1. Så utrolig flott innlegg du har laget her. Fin reklame for Narvik og VU, og ikke minst god historieformidling :)

    Ha ei fin uke!

    SvarSlett
  2. Gratulerer så mye:) Du har vunnet andrepremien i giveawaywn min. Stikk innom og legg igjen e-post adr og hvilken farge du ønsker på hjertet.

    Tusen takk for awarden:) Veldig koseig overraskelse.

    Klem fra Unn Eirin

    SvarSlett